Enfin disponible en France, grâce à une étonnante formule France, 100% naturelle, vous pouvez maintenant dire stop à vos problèmes d’impuissance et à vos troubles de la virilité. Cette formule révolutionnaire agit comme un véritable achat viagra naturel. Ses résultats sont immédiats, sans aucun effet secondaire et vos érections sont durables, quelque soit votre âge. Même si vous avez plus de 60 ans !

Microsoft powerpoint - bragason funksjonellepsykoser isps

Funksjonelle psykoser hos
Sent debuterende schizofreni
(LOS), meget sent debuterende
scizofreni-lignende psykose
(”Parafreni”), mani, psykotisk
depresjon
Psykoser hos eldre -
Psykopatologi
• Psykose = Realitetsbrist• Realitetsbrist: • Hørsel-• Syns-• Taktile-• Lukt- • Megalomane• Persekutoriske• Hypokondriske • Tankeflukt• (Assosiasjonsforstyrrelser) Type lidelse
Prevalens = Forekomst
Hal usinasjoner: 6.9%Forvirringstilstander: 5.5% • Kognitiv svikt, enten midlertidig (=delirium) forklarer høy forekomst og stigning med ”funksjonel e psykoser. Forekomst ca 1% Psykoser hos eldre -
Psykopatologi
• Meget sent debuterende schizofreni-lignende – Persekutoriske vrangforestil inger og– Hal usinasjoner (Ofte hørsels- taktile- og lukt-)– Sjelden el er aldri tankeforstyrrelser – Tankeforstyrrelser - Tankeflukt– (Megalomane) vrangforestil inger – Depressive (stemningskongruente) vrangforestil inger– (Hal usinasjoner) Meget sent debuterende schizofreni-
lignende psykose (”Parafreni”)
Definisjon: Funksjonel psykose som
kjennetegnes av vrangforestil inger og hal usinasjoner som oppstår i høy alder (>60 år).
Historikk:
– Emil Kraepelin 1909
– Begrepet falt i unåde
– Vekket igjen til livet av Sir Martin Roth 1953: Late
paraphrenia
– Begrepet lever fremdeles men pendelen svinger nå – Diagnosen finnes ikke i ICD 10 el er DSM IV
Meget sent debuterende schizofreni-
lignende psykose (”Parafreni”)(2)
Historikk: (forts.) Delte meninger. Bredt
sammensatt konsensus-gruppe publiserte i bok i 1999 og i American Journal of Psychiatry feb 2000 “Consensus Statement of the International Late Onset Schizophrenia Group” (Howard et al. 2000). – Sent debuterende schizofreni (>40 år)– Meget sent debuterende schizofreni-lignende Meget sent debuterende schizofreni-
lignende psykose (”Parafreni”) (3)
Epidemiologi:
– Klar overvekt av kvinner(Bl. a Kay & Roth ’61), – Klar overvekt av tunghørte og døve (45% v/ 22% hos pas. m/ affektiv – Overrepresentasjon av immigranter og flyktninger?(Reeves et al 2001) • Beskrivelse:
– Enslige eldre kvinner (Bl. a Kay & Roth ’61),– Mange aldri gifte, mange skilte (Bl. a Kay & Roth ’61), – Relativt lav fertilitet (Bl. a Kay & Roth ’61), – Seksualfungering ofte dårlig (Bl. a Kay & Roth ’61), – Beskrives ofte som vanskelige (dårlige) mødre (Bl. a Kay & Roth ’61), – Premorbid personlighet ofte avvikende: (Bl. a Kay & Roth ’61), • Schizoid personlighetsforstyrrelse• Paranoid personlighetsforstyrrelse Meget sent debuterende schizofreni-
lignende psykose (”Parafreni”) (4)
• Debuterer etter en prodromal periode (6 - 18 mnd.) m/ økende isolasjon, mistenksomhet og irritabilitet (Bl. a Kay & Roth ’61), • Vrangforestil inger og hal usinasjoner knyttet til bolig: – Ofte naboer som invaderer intimsfære • ”Partition delusions” - Gulv, tak og vegger mister sin grensefunksjon (Herbert &Jacobson ’67, Pearlson et al. ’89, Howard et al. ’92), – Ofte seksuel undertone, evt. grotesk seksuelt innhold, blir voldtatt et – Spesielt interessert i (å plage) pas. med strøm, stråler, gasser, diverse våpen og apparater(Bl. a Kay & Roth ’61), – Ofte identifisert som “utgrupper”: • Stoffmisbrukere• Innvandrere• Kriminel e Meget sent debuterende schizofreni-
lignende psykose (”Parafreni”) (5)
Ønskeoppfyllelse?
– ”Phantom boarder delusion” (Rowan ’84)– Fart og spenning i en grå og trist hverdag.
• Hørselshal usinasjoner• Taktile hal usinasjoner• Lukthal usinasjoner, -gass!• Synshal usinasjoner - ”Charles Bonnet syndrome • I motsetning til schizofreni er parafreni en partiell
psykose:
– Fører sjelden til personlighetsmessig desintegrering– Pasientene er sjelden autistiske el er tankeforstyrrede Meget sent debuterende schizofreni-
lignende psykose (”Parafreni”) (6)
Innleggelse?
– Noen ganger nødvendig hos de som agerer på sine opplevelser og forestil inger el er stor subjektiv lidelse: • Klager el er trakassering av naboer• Klager til borettslag• Hyppig flytting • Nissen flytter altid med på lasset!
• El ers ambulant behandling:
Meget sent debuterende schizofreni-
lignende psykose (”Parafreni”) (7)
• Etablering av et terapeutisk forhold
Ikke argumentere mot vrangforestil inger!
– Ikke trekke opplevelsene i tvil!
– Respektere pasientens meninger og opplevelser!
– Bekrefte følelsen av å være plaget og trakassert -
Styrking av nettverk
– Ofte lite å bygge på (liten og fjern familie, få venner)
– Dagsenter, eldresenter. Overtale, følge.
– Hjemmehjelp, hjemmesykepleier
Forsøke å bryte isolasjonen!
Antipsykotisk medikasjon
Mani hos eldre:
Epidemiologi
– Roth 1955: 14/464 innlagte >60.
– Nyere undersøkelser: ~5% av innlagte eldre.
• Flere kvinner enn menn.
• Risikofaktorer: – Medikasjon (levodopa, procyklidin (Kemadrin), steroider)– Infeksjoner (Q fever, Encephalitt)– Tumor cerebri (vanligvis nondominant hemisfære)– Stroke (Hjerneslag). Depresjon er meget vanlig, Mani ytterst sjelden: 3/700 ! 50% av de har slektsanamnese! – Demens: 3% av al e manier hos eldre er forbundet med demens. Mani hos eldre.
Etiologi
– Direkte forårsaket av somatisk sykdom el er medisin. (Endokrin sykdommer, medikasjon, infeksjon, cancer, epilepsi) – Vanligere ved sen debut og/el er negativ slektsanamnese er påvist øket forekomst av subkortikal patologi ved MRI.(Leukoaraiosis) – Den er (sannsynligvis) tegn på vaskulær forstyrrelse.
Mani hos eldre:.
• Beskrivelser fra 60 og 70 tal et fremhever – Mer fremtredende depressive symptomer, dysfori og stemningsinkongruente vrangforestil inger, sjeldnere tankeflukt. (Post ’65) – : Mindre “smittsom” eufori, mere fiendtlighet og • Nyere undersøkelser tyder på at manier hos Psykotisk depresjon
• Hvor vanlige er vrangforestil inger ved depresjoner Prevalens av alvorlig depresjon er 3% (Baldwin ’88) – 24% av henviste til alderspsykiatri (Murphy 1983)– 53% og 44% blant inneliggende eldre (Post, 1972 og Baldwin & Jol y • Hva slags vrangforestil inger?(Baldwin ’92) – Forfølgelse (12) (4 med stemningsinkongruente vrangf.)– Hypokondriske (11)– Nihilistiske (4)– Skyld (3)– Fattigdom (1) Psykotisk depresjon
– Baldwin konkluderte i 1992 med at dette var uklart, men at behandlingsresultater var forskjel ige for psykotiske v/ ikke psykotiske eldre. Trolig knyttet til forandringer i dopaminaktivitet, enten aldersrelaterte el er strukturel e hjerneskader, neppe genetisk betinget.
Behandling av psykoser hos
eldre - Generelle synspunkter
– Ved motorisk overaktivitet / utagering– For å skjerme for inntrykk– Spesielt effektivt ved mani– En spesifikk form for miljøbehandling– Krever som regel anvendelse av Tvungent psykisk helsevern med døgnopphold i h.h.t Psykisk helsevernloven – Hvis behov for skjerming => Vanligvis grunn til – Ytterst sjelden behov for tvangsmidler hos eldre.
Reseptorprofil:
Konsekvenser for eldre
• Ekstrapyramidale bivirkninger er knyttet til forholdet mel om affinitet til 5-HT2A og D 2: Jo høyere, jo mindre sannsynlighet – Medikamentindusert parkinsonisme– Akatisi– (Akutte dystonier)– Tardive dyskinesier • Størst sannsynlighet ved bruk av tradisjonel e • Mindre sannsynlig ved bruk av nyere (”atypiske”) Reseptorprofil:
Anticholinerg effekt
• I til egg til de tradisjonel e høydosenevroleptika, har clozapin (Leponex®) høy affinitet for muskarin
reseptorer i motsetning til risperidon (Risperdal®) og
quatiapin (Seroquel®) =>Større sannsynlighet for
anticholinerge bivirkninger:
– Sentrale (m ):
– Perifere (m og m ):
• Munntørrhet• Akkomodasjonsforstyrreler• Urinretensjon• Tachycardi Alfa-adrenerg
og histamin-blokkering
affinitet tyder på tendens til åforårsake ortostatisk hypotensjon.
• Affinitet for H -reseptorer tyder på
trøtthet som bivirkning, jfr. høydosenevroleptika.
Langtidsbivirkninger:
Tardive dyskinesier
– Munn og kjeve– Truncus– Overekstremiteter • Oppstår ved langtidsbruk• Forverres (ofte) av seponering• Kan bli irreversible• Økt sannsynlighet bl. a. ved – Høy alder (26 - 33% insidens ved 1 års behandling (Potensielt) farlige bivirkninger:
Malignt nevroleptikasyndrom
– Hypo-/hypertensjon– Tachycardi– Svetting– Sikling– Feber • Pasienter med Lewy-legeme demens står i stor fare (50%)!
Forskjeller mellom nevroleptika:
Nye (“atypiske”) nevroleptika.
– Mindre tendens til å gi EPS– El ers innbyrdes ulike– Uklart hvem og i hvilken grad de kan gi TD og MNS.
– Begrenset erfaring hos eldre.
• Clozapin (Leponex®)• Risperidon (Risperdal®)• Olanzapin (Zyprexa®)• Quetiapin (Seroquel®) Clozapin (Leponex®)
• Oppdaget og tatt i bruk tidlig på 70- • Tatt i bruk igjen på slutten av åttital et og fikk stor utbredelse grunnet effekt påel ers behandlingsresistente psykoser.
• Uegnet til gamle (Unntatt evt. Parkinson pas.) grunnet histaminvirkning (trøtthet) og anticholinerg virkning (delir). Risperidon (Risperdal®)
• Mest undersøkt hos eldre (og demente). Størst • Ingen anticholinerg effekt => Ingen negativ kognitiv • Affinitet til α gir ortostatisk hypotensjon.
• Ingen effekt på H => Ikke døsighet/sedasjon.
• Gir EPS ved høyere doser.
• Har trolig ikke særlig god effekt ved affektive • Dosering: 0.25 - 0.5 mg x 1, øke med 0.25 mg hver Olanzapin (Zyprexa®)
• Friske eldre: Forlenget halveringstid: 51.8 • Uvisst hvorvidt olanzapin har anticholinerg effekt. Tidlige in vitro data tydet på dette, mens nyere in vivo studier peker i motsatt retning.
• Lavere dosering enn hos voksne: 2.5 - 7.5 mg • Vektøkning og sedasjon viktigste bivirkninger • Kan ha spesielt god virkning ved affektive Quetiapin (Seroquel®)
• Lite undersøkt hos eldre• Det som ligner mest på clozapin (Leponex®)• Fritt for EPS => egnet til spesielt sensitive• Gir ikke vektøkning • Har affinitet til α : Ortostatisk • Dosering hos eldre: Starte med 12.5 - Valg av preparat og doser
• Nye / atypiske nevroleptika nå førstevalg grunnet mindre • Best dokumentasjon / mest erfaring for risperidon (Risperdal®) og olanzapin (Zyprexa®).
• Quetiapin (Seroquel®) gir ingen EPS, olanzapin (Zyprexa®) av og til og risperidon (Risperdal®) relativt ofte ved høyere doser.
• Olanzapin (Zyprexa®) gir vektøkning.
• Olanzapin (Zyprexa®) (og trolig Quetiapin (Seroquel®)) har • Tradisjonel e midler har fortsatt en plass hvis viktig med rask kontrol el er ved behandlingsresistens: – Haloperidol (Haldol®) el er Zuklopentixol (Cisordinol®) Behandling av psykotiske
depresjoner og mani hos eldre
– Førstevalg ved psykotisk depresjon– Har klar antimanisk virkning!– Bilateral elektrodeplassering er sannsynligvis å – Kan være å foretrekke hos pasienter som er svært dårlige, sliter seg ut el er tåler medikamentene dårlig.
– Litium bør seponeres før ECT p.g.a. fare for status epilepticus og forlenget effekt av succinylcholin.

Source: http://www.sykehuset-innlandet.no/omoss/avdelinger/psykisk-helsevern/Documents/ISPS%202012%20-%20presentasjoner/ISPS%202012%20-%20Bragason%20-%20Funksjonelle%20psykoser%20hos%20eldre.pdf

Microsoft word - t 018p entwurf.doc

Technical Information about 2'-TAMRA-AEC-cGMP Fluorescent analogue of cyclic GMP Abbreviation: 2'-TAMRA-AEC-cGMP Molecular Weight BIOLOG Cat. No. Name: 2'- O- (2- [Tetramethylrhodaminyl]aminoethylcarbamoyl)guanosine- 3', 5'- cyclic monophosphate Description: 2'-TAMRA-AEC-cGMP is a tetramethylrhodamine-modified analogue of the parent second messenger cyclic GMP (c

aphes32.cehc.iscte-iul.pt

ASSOCIAÇÃO PORTUGUESA DE HISTÓRIA ECONÓMICA André Cabrera Serrenho (IST), Benjamin Warr (INSEAD), Robert U. Ayres (INSEAD), Tânia Sousa (IST), Tiago Domingos (IST) Title: Useful work accounting in Portugal from 1856 to 2009 Abstract: In this work we present a detailed methodology for useful work accounting. This methodology centers the analysis of energy (or exergy) accou

Copyright © 2010-2014 Online pdf catalog